blir litt sentimental og tankefull...

satt og kikka gjennom bloggen til sster og kom over innlegget fra januar som forklarer hele situasjonen om hva familien Simonsen har vrt igjennom..... har noen ganger behov for lese om det bare for sjekke at det faktisk har skjedd...

her er innlegget fra bloggen til sster.....

En tung start p 2010....

Er det virkelig blitt 2010 allerede? Det er helt utrolig tenke at vi allerede er i 2. uka ev dette nye tiret.. Fles ut som tiden har sttt stille i en uke, eller at jeg har vrt i en annen verden. Ting kan virkelig snu fort, og nr man tror man har blitt overraska nok, blir man bare enda mere overrasket.. Vel, starten p ret ble ikke helt som planlagt, egentlig LANGT i fra som planlagt. Pappa har sliti litt med hjertet rytme og lignende i jula s p mandag (04.01.10) dro han til legen og ble sendt rett p sykehuset for innleggelse.. Han hadde hatt ett hjerteinnfark 3. juledag og skulle gjennom tester, for senere bli flyttet p rikshospitalet. Han hadde vrt p legevakten samme dag han hadde hatt hjerteinnfarket, men ble sendt hjem fordi de mente han hadde forhyt blodtrykk bare!! Jeg kjrte pappa p dagen, og var der helt til kvelden hvor mamma "tok over". Da mamma kom hjem fikk jeg den utroligste beskjeden oppi alt.. Anniken, min sster, hadde falt om p gulvet hos ei venninne med hjertestopp og l n i koma p sykehuset i Aalborg. Hun hadde hatt en hjertestopp p 9 minutter... Det ble helt surealistisk. Det gikk liksom ikke ann!! Det kunne ikke skje 2 snne ting samtidig i samme familie!? OG min friske kjre sster kunne ikke ha ett hjertestopp!? OG hun kunne hvertfall ikke ligge i koma!! mens vi var stucked i Norge... Jeg har aldri flt meg s hjelpesls fr og jeg har aldri flt meg s langt borte fra henne fr!
Pappa sa; "dere drar ned!". S jeg og mamma reiste med frste bt ned til Danmark for vre hos Anniken.

Det har vrt en tung uke, blandet med mange forskjellige flelser! Anniken vknet heldigvis som planlagt p onsdag og er bare enormt sterk. Hun har kommet seg s godt allerede:) Mamma og jeg sov p sykehuset med Anniken, var der egentlig nesten hele tiden, til pappa ble srevet ut p fredag og ble med Fredrik ned lrdag morgen. Sndag dro jeg hjem igjen med Fredrik for prve komme tilbake til en normal hverdag denne uken.. Pappa ogs har kommet seg fort og klart seg kjempe fint :) Sterke pappa! N er det bare ta tiden til hjelp og ta hver dag som den kommer. Anniken skal f satt inn en pacemaker, og det er utrolig betryggende. Da vet vi at hun hvertfall er i trygge hender.

Jeg er ogs imponert og rrt over s mange som stiller opp og sttter oss i en slik situasjon. Tusen tusen takk for det! Det varmer veldig tenke p at man har s mange stttespillere rundt om kring:) Det er rart sitte p skole benken her i Norge igjen. Fles som jeg har vrt i Danmark og i den situasjonen i lange tider, lukka vekk i en annen verden der. Det er litt frustrerende sitte her tenke p at jeg aller helst skulle vrt et helt annet sted, men m fokusere p helt andre ting. Men det er en enorm trygghet vite at mamma og pappa er det og at Anniken er s klar og sterk. Deilig vite at det ordner seg!! I tilleg har hun vrt s herlig. Nesten hele tiden tatt ting med ett smil og hele tiden ser hun framover <3

Siden jeg kom hjem har vi allerede rukket lage en sang i bandet, til min ste sster :) Det er s deilig mte f ut flelser og tanker. OG s deilig tenke p at jeg kan utrykke det gjennom det jeg elsker mest av alt gjre <3


innlegget er hentet fra: www.marthinesimonsen.blogg.no

peace out<3

n kommentar

Camilla

26.jul.2010 kl.15:14

Utrulig sterkt og rrende innlegg fra ssteren din. Er fint lese hvordan familien din sttter deg og at dere har s mange rundt dere som viser slik omsorg :-)

Skriv en ny kommentar

hits