blir litt sentimental og tankefull...

satt og kikka gjennom bloggen til søster og kom over innlegget fra januar som forklarer hele situasjonen om hva familien Simonsen har vært igjennom..... har noen ganger behov for å lese om det bare for å sjekke at det faktisk har skjedd...

her er innlegget fra bloggen til søster.....

 

En tung start på 2010....

Er det virkelig blitt 2010 allerede? Det er helt utrolig å tenke at vi allerede er i 2. uka ev dette nye tiåret.. Føles ut som tiden har stått stille i en uke, eller at jeg har vært i en annen verden. Ting kan virkelig snu fort, og når man tror man har blitt overraska nok, blir man bare enda mere overrasket.. Vel, starten på året ble ikke helt som planlagt, egentlig LANGT i fra som planlagt. Pappa har sliti litt med hjertet rytme og lignende i jula så på mandag (04.01.10) dro han til legen og ble sendt rett på sykehuset for innleggelse.. Han hadde hatt ett hjerteinnfark 3. juledag og skulle gjennom tester, for senere å bli flyttet på rikshospitalet. Han hadde vært på legevakten samme dag han hadde hatt hjerteinnfarket, men ble sendt hjem fordi de mente han hadde forhøyt blodtrykk bare!! Jeg kjørte pappa på dagen, og var der helt til kvelden hvor mamma "tok over". Da mamma kom hjem fikk jeg den utroligste beskjeden oppi alt.. Anniken, min søster, hadde falt om på gulvet hos ei venninne med hjertestopp og lå nå i koma på sykehuset i Aalborg. Hun hadde hatt en hjertestopp på 9 minutter... Det ble helt surealistisk. Det gikk liksom ikke ann!! Det kunne ikke skje 2 sånne ting samtidig i samme familie!? OG min friske kjære søster kunne ikke ha ett hjertestopp!? OG hun kunne hvertfall ikke ligge i koma!! mens vi var stucked i Norge... Jeg har aldri følt meg så hjelpesløs før og jeg har aldri følt meg så langt borte fra henne før! 
Pappa sa; "dere drar ned!". Så jeg og mamma reiste med første båt ned til Danmark for å være hos Anniken. 

Det har vært en tung uke, blandet med mange forskjellige følelser! Anniken våknet heldigvis som planlagt på onsdag og er bare enormt sterk. Hun har kommet seg så godt allerede:) Mamma og jeg sov på sykehuset med Anniken, var der egentlig nesten hele tiden, til pappa ble srevet ut på fredag og ble med Fredrik ned lørdag morgen. Søndag dro jeg hjem igjen med Fredrik for å prøve å komme tilbake til en normal hverdag denne uken.. Pappa også har kommet seg fort og klart seg kjempe fint :) Sterke pappa! Nå er det bare å ta tiden til hjelp og ta hver dag som den kommer. Anniken skal få satt inn en pacemaker, og det er utrolig betryggende. Da vet vi at hun hvertfall er i trygge hender.

Jeg er også imponert og rørt over så mange som stiller opp og støtter oss i en slik situasjon. Tusen tusen takk for det! Det varmer veldig å tenke på at man har så mange støttespillere rundt om kring:) Det er rart å sitte på skole benken her i Norge igjen. Føles som jeg har vært i Danmark og i den situasjonen i lange tider, lukka vekk i en annen verden der. Det er litt frustrerende å sitte her å tenke på at jeg aller helst skulle vært et helt annet sted, men må fokusere på helt andre ting. Men det er en enorm trygghet å vite at mamma og pappa er det og at Anniken er så klar og sterk. Deilig å vite at det ordner seg!! I tilleg har hun vært så herlig. Nesten hele tiden tatt ting med ett smil og hele tiden ser hun framover <3

Siden jeg kom hjem har vi allerede rukket å lage en sang i bandet, til min søte søster :) Det er så deilig måte å få ut følelser og tanker. OG så deilig å tenke på at jeg kan utrykke det gjennom det jeg elsker mest av alt å gjøre <3


innlegget er hentet fra: www.marthinesimonsen.blogg.no

peace out<3

Én kommentar

Camilla

26.jul.2010 kl.15:14

Utrulig sterkt og rørende innlegg fra søsteren din. Er fint å lese hvordan familien din støtter deg og at dere har så mange rundt dere som viser slik omsorg :-)

Skriv en ny kommentar

hits